Forskjell mellom versjoner av «Ikkeratur:Anmeldelse av Kardemomme by»

ingen redigeringsforklaring
m
===Røvere===
[[Bilde:kardemommeløve.jpg|300px|thumb|Kardemomme bys "løve" / kollektive hallusinasjon.]]
Det tar ikke lang tid før den kollektive galskapen skinner klart igjennom for publikum. Tidlig i første akt arrangerer karakterene byfest med celebert besøk, nemlig ''den talende kamel''. Denne kamelen, som endog synger en vise for å understreke hvor klin kokos kardemommeinnbyggerne faktisk er, er en av flere kollektive hallusinasjoner som manifesterer seg på scenen. Bare den sindige tante Sofie beholder roen, og blant annet hindrer hun en av de andre karakterene i å "ri på kamelen". For øvrig finnes det også en sjokoladespisende løve i Kardemomme by, enda en kollektiv hallusinasjon.
{{under konstruksjon}}
 
På samme tidspunkt presenteres kardemommeinnbyggernes dramatiske motvekt, i form av tre ''røvere'' (spilt av J., K. og L. Wild). Disse røverne lever et alternativt liv utenfor Kardemomme by. Man kan tolke dette som at røverkarakterene ikke er pasienter ved institusjonen - enda. Overfladisk sett kommer røverne innimellom til byen for å stjele mat og ting de trenger, men hvis man ser nærmere på det som presenteres, kan man tolke at røverne representerer abnormal oppførsel som altså skiller seg ut fra normene satt opp blant de mentalt syke. Et av hovedproblemene som da stilles opp, er hva som er normalt. I denne situasjonen kan det jo virke som at Kardemomme by representerer normalen, ettersom de er majoriteten, men likevel har røverne den oppførselen vi som publikummere kjenner oss mest igjen i, og hvis man regner med publikum, er røverne altså i majoriteten. Hva er normalt? Et viktig spørsmål.
 
Politidiktator Bastian vil veldig gjerne arrestere røverne - kanskje fordi de utgjør en risiko for den tilværelsen han liker. Imidlertid greier han det aldri fordi han må ut av institusjonen for å gjøre det, og utenfor Kardemomme - i den vanlige verden - har han ingen makt.
 
På et tidspunkt skjer det imidlertid noe virkelig oppsiktsvekkende - røverne "røver" tante Sofie. De tar altså den mest normale/abnormale (alt etter hvordan man velger å se det) personen ut av samfunnet hun lever i, for å plassere henne i et samfunn hvor oppførselen hennes passer bedre. Igjen presenteres et viktig spørsmål: Hvem har retten til å definere hvilket samfunn en person skal leve i? Politimester Bastian, som har dannet normene i Kardemomme by, eller røverne, som transplanterer tante Sofie fra et samfunn til et annet? Allerede i tittelen, ''Folk og røvere'', presenteres denne dualiteten. Jeg tror ikke stykket gir oss svarene, men det gir oss de viktige spørsmålene.
 
===Assimilasjon===
Mot slutten av stykket skjer det igjen noe veldig oppsiktsvekkende. Røverne blir nemlig fanget, ikke av politimesteren, men av en rekke av de innlagte i Kardemomme. Røverne blir nå tvunget til å assimileres inn i det kardemommiske samfunnet og følge de normene de tidligere har forsøkt å redde tante Sofie fra. Røverne tvinges til å flytte inn i institusjonen og forlate det livet de levde før. Gjennom en symbolsk brannslukking helt mot slutten, viser røverne at de er fullverdige medlemmer av samfunnet de har blitt presset inn i, og at den brutale assimileringspolitikken har fungert. Igjen oppstår spørsmålet: Hva om røvernes levemåte var den "normale", og hva skjer med det normale når det blir eliminert som i dette tilfellet? Assimileringen er fullbrakt når de tre gir opp tilværelsen de har hatt sammen og velger å gå hver til sitt - den ene som brannmester, den andre som baker og den siste som sirkusdirektør. Byen har nå to bakere og en sirkusdirektør, men fortsatt ingen verdiskapende arbeidere. Det er på overflaten. Dypere sett har institusjonen nå fått tre nye pasienter.
 
''Folk og røvere i Kardemomme by'' er altså en meget filosofisk forestilling som presenterer viktige spørsmål om identitet, normkultur og normalitet, og den stiller autoritet opp mot demokrati (minoritet vs. majoritet, etc.) på en utfordrende og provoserende måte. Den lave aldersgrensen bør i aller høyeste grad revurderes, men for de voksne er det som presenteres viktig tankegods å ta med seg videre som reflekterende menneske. Egner bør være stolt over å presentere noe som i så stor grad vil påvirke det norske folks holdninger til normer og det "normale" i generasjoner framover.
deletion, oversight, rollback
16 941

redigeringer