Forskjell mellom versjoner av «Middag»

2 887 byte lagt til ,  28. feb. 2009 kl. 20:24
For det meste nytt middagsforslag
m
(For det meste nytt middagsforslag)
[[Image:P1040438_-_Kopi.jpg|thumb|150px|right|Typisk middagstid en dag med relativt gode aksjekurser. Som man ser står solen midt på bildet, ergo er det altså midt på dagen.]]
Middag er navnet til hovedmåltidet i de fleste hjem. Middagen er viktig, det eneste varme måltidet på hverdager i Norge, og inntas vanligvis etter frokost.Middag stammer fra [[Gamlinger]], som fant opp dette midt på dagen...............
==Ordet '''middag'''==
Det å spise middag har tradisjonelt blitt uttrykt som eta til middags. I arabiske ordbog (1873) hevder [[Mac Gyver]] at middag egentlig er å betrakte som et måltid kort etter middag. Dette begrunner han med at middag egentlig ikke var betegnelse på selve måltidet, men betydde i begynnelsen av middagsstunden omtrent klokken 3. En annen betegnelse for det samme måltidet har vært non, avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form noon, og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen.[1]
har tre betydninger:(såkalt tre-retters)
 
• '''Astronomisk.''' Det tidspunkt på døgnet der solen står høyest på himmelen i forhold til børsen. Dette vil normalt være døgnets lyseste tidspunkt, hvis ikke aksjekursen er på vei nedover. Hvis aksjekursen er på vei nedover forventes det oppklarning utover ettermiddagen med mulighet for enkelte solstreif i indre Ryfylkeheiene og dalstroka utenfor. I morgen forventes det tiltykning til regn vest for vannskillet, lettskyet, pent vær øst for vannskillet og med stor sannsynlighet litt av hvert i vannskillet. <s>Fole</s> Følg med i vår neste sending der vi tar for oss langtidsvarselet for neste uke.
I boken "Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid" (utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi 1942) nevner Fredrik Grøn at non antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag.
 
• '''Kalenderisk.''' Den vanligste bruken av middag er for å betegne klokketidspunktet midt på døgnet (kl. 12:00) uavhengig av normaltid eller aksjekurser. Dette er proposjonalt med hverandre, som kjent er det midt på dagen når klokka er tolv samtidig som klokka er tolv når det er midt på dagen.
[[Kategori: Mat]]
 
• '''Gastronomisk.''' Middag er benevnelsen for hovedmåltidet i de fleste kulturer. Unntaket er kulturuken der hovedmåltidet er kulturmelk. Middagen er tradisjonelt det eneste varme måltidet på hverdager i Norge, og inntas vanligvis mellom øvre og nedre tannrekke, muligens noe senere i helgen med mulighet for dessert ved festlige anledninger. Det tas ikke i retur med mindre man kan returnere det i orginalemballasjen. Dette har gjort det særdeles vanskelig å returnere egg så lenge man ikke har en høne å <s>plukke</s> pakke de inn i.
{{Omskriv}}{{Bilde}}{{Saus}}
 
• I det tradisjonelle bondesamfunnet ble middag ofte gjennomført, som navnet tilsier, midt på dagen. Allerede den gang var middag definert som en ikke straffbar handling.
 
 
Det motsatte av middag er nattmat.
==Noen ord og uttrykk==
forbundet med middag:
[[Image:Knekkebrød.jpg|thumb|200px|right|Typisk Jeanette Roede-middag.]]
'''Formiddag:''' Resultatet av avstemming holdt i 1933 om det norske folk var for eller mot middag.
 
'''Middagshøyden:''' M. o. h. over havet middagen ruver på tallerkenen
 
'''Middagshøyden:''' (om mennesker) M. o. h. et menneske har når det sitter ved spisebordet klar for å innta middag.
 
'''Ettermiddagshøyden:''' M. o. h. tallerknene ruver på oppvaskbenken etter fortært middag eller synkende aksjekurs. Denne høyden har sunket i vår tid da det har blitt mer og mer vanlig med oppvaskmaskin som jo er plassert nærmere havets overflate enn oppvaskkummen. I den senere tid har aksjekursen også sunket uten påviselig sammenheng.
 
'''Middagshvil:''' Sykelig trang til å sove som gjerne kommer midt under middagen.
 
'''Middagsmat:''' Maten man finner det for godt å spise hvis middagen ikke er særlig god.
 
'''Middagsservise:''' Ekstraservicen man får på [[McDonalds]] drive-in når man bestiller en tre-retters.
 
==Å spise middag==
Det å spise middag har tradisjonelt blitt uttrykt som <em>eta til middags.</em> I arabiske[[Spynorsk]] ordbog (1873) hevder [[MacIvar GyverAasen]] at middag egentlig er å betrakte som et måltid kort etter middag. Dette begrunner han med at middag egentlig ikke var betegnelse på selve måltidet, men betydde i begynnelsen av middagsstunden omtrent klokken 3., Enomtrent annensamtidig betegnelsemed forat detit-konsulentene sammeog måltidetkoordinatorene harkom vært non, avledethjem fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagenjobb, ognoe sies[[Ivar åAasen]] havar værtfullstendig veduvitende tretidenom. SammeSenere ordtids eranalyser iav engelsk[[Ivar formAasen]]s noon,opplysninger oghar ervist etterat Ivarhan Aasensantagelig oppfatningforvekslet betegnelsemiddag med spisetid midt på ettermiddagendessert.[1]
==Middagens fremtid==
I den senere tid har det blitt vanlig at middagen blir inntatt senere og senere, først i begynnelsen av midten av den før nevnte middagsstunden, og senere så sent som i begynnelsen av slutten av midten i de senere år.
Middagsforskere ser en tydelig tendens til at middagen blir inntatt senere for hvert år, noe som gir grunn til å tro at man i fremtiden slår sammen middag med nattmat.
225

redigeringer