Nordlending

Hoppsann! Kanskje du lette etter flere nordlendinger?
En typisk nordlending.


NordlendingenRediger

(Lat: Borealis Norvegicus) Er en underart av arten Nordmannen Som har sitt naturlige habitat i Nordland Fylke. Den første registrerte syningen av nordlendingen var av hollandske handelsmenn i 1587, når de seilte nært øya Bolga i Helgeland. Kapteinen på skipet omtalte hendelsen slik «Våre menn vendte deres blikk mot den vemmelige øya, og så røyk, mens i distansen latter fra øya skrev over sjøen til vårt skip». Siden den tid har flere vitenskaplige observasjoner og bøker blitt utgitt, blant annet av vitenskaplige skikkelser som Carl Linnaeus, og Peter Ascanius


Språk og kulturRediger

Språket til nordlendingen er ofte uforståelig for søringer grunnet all bannskapen og bruken av uforståelige enevokaler som Æ eller Å. Å er faktisk også et sted i Nordland, helt ytterst på en folketom øy. Stedsnavnet påpeker at en nordlending er ikke særlig kreativ av seg, heller ofte tullete. Noe søringer kaller for kunstnere. Det finnes en del Nordlendinger som kaller seg for musikere. Mange andre ser på dem som umusikalske.

Nordlendingen er glad i festing og drikking i henhold til Norges ulover. Da gjerne av såkalt flytende væske som kalles for Heimbrent, et lett antennelig middel som ofte har resultert i at mange nordlendinger har blitt blinde av å drikke dette.

 
Enda en type nordlending.

BodøRediger

En spesiell variant av nordlendingen er Bodøværingen. Bodøværingene er kjent for å være helt tom i nøtta. Kikker du inn i øret på en Bodøværing, så kan man se tvers igjennom den såkalte øretunnelen. Dette fenomen benyttet Roald Amundsen seg av på en genial måte. Han monterte en linse i hvert øre på en Bodøværing, og benyttet han som kikkert på sin ferd mot sørpolen. Dette var den første såkalte selvdrevede kikkert, som senere ble svært poppulært i det norske forsvar, på linje med selvdrevet artilleri. Denne bruk av Bodøværinger går ut på at man bruker øregangen som utskytningsrør for granater, en såkalt selvdrevet 155mm felthaubitser. Av samme årsak er Bodøværingene svært populær i bombekastertroppene. Det meldes at en del av Bodøværingene som har opptrådt i disse rollene, i ettertid lider av tinnitus.

 
En annen type nordlending.

Øretunnelen fører imidlertid til et nokså plagsomt naturfenomen. Når det blåser som verst i Bodø (noe det som oftest gjør) blåser vinden tvers igjennom øretunnelen, og det oppstår en skingrende, og for omgivelsene plagsom plystrelyd, såkalt ekstern tinnitus. For å unngå denne gjennomtrekken i topplokket bruker de fleste bodøværingene ørevarmere til daglig.

Den tanketomhet som kjennetegner Bodøværingene har ført til en total mangel på humoristisk sans, spesielt når det gjelder sjangerne sarkasme og ironi. Det mennesker fra andre steder kaller god humor, tar Bodøværingene som en personlig fornærmelse mot seg og sin by. Bodøværingenes reaksjon på denne teksten er et godt eksempel på denne egenskap.

Bodøværingene er svært stolte av sin øretunnel. De har derfor reist et gigantisk monument: Torghatten, for å sikre at Bodøværingenes fysiske attributt ikke blir glemt.


Neida! Det er sørlendinger det! Nordlendinger er ikke superkule og ikke hyggelige og dessuten EIER de ikke på slalom! (Siden det ikke skal være sant)