Åpne hovedmenyen

Ikkepedia β

Ikke spis dine egne kuer

Rodeo spiller gitar naken

«Ledig KASSE!!!»

- Ung, kvapsete dame til Rodeo

«Dobbel-fried-chicken-souce-fries-dobbel-cheese-extra-whopper-large-chicken-mc-nuggets-icecream-large-vanillacoke-extra-extra-large-sour-cucumber»

- Rodeo bestiller mat


Dette er sagaen om Whiskey
En del av samlingen Sagaene om Dorske Menn
Sagaen om Whiskey er den fjerde av sagaene som prøver å beskrive noe av Dorske Menns meget komplekse forhistorie


Hvem var den mystiske mannen The Sailor? Og hva ville han? Dette er noen av de spørsmålene en aldri vil få svar på...


Caballero “Rodeo” Tex er en amerikansk innbygger, bosatt i New York. Han har en farm som måler 60 mål, noe han er stolt av. Den heter Central Park. Han skryter ofte av sin store tomt og sine mange husdyr. Folk er vant til å se Caballero Tex, eller Rodeo som han blir kalt på folkemunne, i gatene. Han er nemlig ofte ute og rir på kuene sine. Det finnes nemlig ingen lov som sier at man ikke skal bruke dyr som fremkomstmiddel. Dette er selvfølgelig fordi små barn skal få lov til å kjøre hest og kjærre i romjulen. Rodeo har bestemt seg for å utnytte dette. Hver søndag tar han seg en tur på en av kuene sine rundt om i gatene i New York. Han er blitt en myteomspunnen person, og dermed fått mange kallenavn, slik som Newyorke, New York Cowboy, Rodeo, og Whiskey. Kallenavnet Rodeo har han fått etter sine ferdigheter på på den lokale rodeoen. Rodeos ytre kjennetegn er store boots og trange bokser.

En dag hvor Rodeo skal ut og inspisere gatene, kommer det en mørk mann opp ved siden av kua han rir på. Den mørke mannen har frakk, og øynene er skult under den lave hattebremmen.
”Du er Caballero Tex?”, nærmest hvisker han. Rodeo kan ikke annet enn å nikke. Den mørke mannen har sterk hjelm.
”Jeg kjenner deg,” fortsetter den mørke mannen. Rodeo er usikker på om mannen så nikket. Noe usikkert svarer han:
”Jeg er Caballero ”Rodeo” Tex. Men hvem er så du?”
”Jeg er The Sailor. Den ubestridte leder de siste femten år,” parerer han. Rodeo stivner. Den mørke mannen går raskt inn i en sidegate. Han forsvinner i mengden.

Fortvilelsen driver han inn på McDonalds.

Etter møtet med Sailord rir Rodeo rundt i villrede. Hva ville The Sailor han? Fortvilelsen driver han inn på McDonalds. Han parkerer kuen på en ledigplass utenfor. Inne er det nesten tomt. Bare en gammel fyllik og en ung, kvapsete dame i kassen som brøler "Ledig KASSE!!!” før han i det hele tatt har rukket å merke lukten av svidd fett. Han går bort til kassen. “Dobbel-fried-chicken-souce-fries-dobbel-cheese-extra-whopper-large- chicken-mc-nuggets-icecream-large-vanillacoke-extra-extra-large-sour-cucumber.” Rodeo pleier å bestille Mc'er når han er lei seg. Det beste av alt er hamburger, synes Rodeo.

Han leser på reklamen hvor flott det smaker av Chicken McNuggetsene. Nå som de er av 100% ekte kylling og alt ting. Han leser videre om hvordan kjøttet i hamburgerne lages. Det er også en liste over hvilke farmer de henter kjøttet fra. Rodeo setter Hamburgeren i halsen. Han hoster og harker. Fylliken løfter sakte blikket så vidt over aviskanten. Og med ett kommer et stort stykke stekt kukjøtt opp av halsen til Rodeo. Navnet på farmen hans, Central Park, står med svart på hvitt på reklamebrosjyren som er innsauset i fett. Han hadde, med all sannsynlighet, nettopp prøvd å spise sin beste venn. Alle stundene de hadde hatt sammen. Fartsrekordforsøket ved Times Square. All treningen som lå bak. De hadde slåttverdensrekorden. De hadde klart kunststykket å få en ku opp i 10 Miles Per Hour. Rekorden står den dag i dag.
Rodeo løper ut på gaten. Han har fått nok av dette syke landet. Han vil vekk, så langt vekk som overhode mulig. Han selger farmen sin til første og beste person, turisten Looknissen, i bytte mot hans returbillett. Flybilletten er til Norge, et fjernt land på andre siden av havet. Rodeo synes det er perfekt.

Neste dag sitter han på flyet.

Neste dag sitter han på flyet. Helt siden i går har han hatt et vilt blikk i øynene. Flyturen tar 7 timer og 6 minutter, men for Rodeo virket det som 11 timer og seks minutter. Han lander i Svolvær, Lofoten. Da han reiser seg er han nesten blitt en antydning krokrygget. Personen ved siden av glemte igjen frakken sin. Rodeo tar den med når han forlater flyet. Ute er det kalt som juling. Rodeo tar like så godt på seg kappen som lå igjen. Han blir hvit i ansiktet. Kulda tærer på.

Når kvelden kommer har han ikke noe sted å sove. Han finner seg et forlatt hus med en forlatt hage. ”Merkelig,” tenkte Rodeo, som var vant til New York. Lite visste han om fraflyttingsproblematikken i de mer avsidesliggende kommunene i Norge. Han finner seg en rake som han bruker til å samle opp en bladhaug. Den bruker han som seng for natten. Kappen varmer heldigvis godt, så det blir ikke så kaldt.

Den krokryggede skikkelsen, innsvøpt i den sorte kappen, gikk med raken på skulderen og limen slepende etter seg.


Når han våkner neste morgen tar han raken, og en sopelime som han fanner, med seg videre. Når noen en sjelden gang møter han ser de litt langt etter han. ”Stakkars gamle krok,” tenker de. ”Livet ser ut til å ha gitt henne varige men.” Den krokryggede skikkelsen, innsvøpt i den sorte kappen, gikk med raken på skulderen og limen slepende etter seg.

Pesta brukte de neste to årene på å finne seg et hjem. Hun lot raken gjøre jobben der hun ikke fikk slippe inn. Og fikk hun komme inn, lot hun limen feie for døren, morgenen etter at hun kom. Men hun møtte motstand.

Les videre om Skallagrim, Pesta og Rex her: Sagaen om Skallagrim - Hvor ble av menneskene?