Åpne hovedmenyen

Ikkepedia β

Hvordan:Takle kritikk

Questionmark.gif Hvordan? 
Denne artikkelen er en del av Ikkepedias Hvordan?-serie. Se flere Hvordan-er?


Så du har nettopp lansert din første bok, CD, film, Ikkepedia-artikkel eller YouTube-video og er kjempestolt av den. Du bestemmer deg for å se hva folk synes om den - vent, hva er dette?! "Verket ble nok snekret sammen på gutterommet av en gjeng fjortiser"? "Syngingen høres ut som en katt som blir kvalt"? "Elendig handling med altfor mange unødvendige sexscener"? "Teit dialog"? Ikke en eneste kommentar om hvordan mesterverket ditt reddet livet til en leser/seer?! Det er til å flippe ut av, og det er kanskje det du er i ferd med å gjøre? Du, min venn, må lære deg å takle kritikk. Det finnes tre hovedmetoder som kan kombineres.

Metode 1: FornektelseRediger

 
Et utmerket eksempel på kreativ redigering. Merk at The Guardian ga to stjerner, ikke fire.

Den enkleste måten å takle kritikk på er å late som om den ikke eksisterer. Gå inn på YouTube- og Facebook-sidene dine og slett alle kommentarer som ikke tilber deg. Blokker alle kritikere på Twitter. Om det å lese kritiske kommentarer gir deg lyst til å kutte pulsen, ansett en eller annen dust til å gjøre det for deg (å lese kommentarene, altså - ikke å kutte pulsen).[1] Gå inn på verkets Wikipedia-side og slett alle referanser til negative anmeldelser. Endre gjerne introduksjonen til noe av typen "Hyperas Awesomme Film er en fantastisk film skrevet, regissert og spilt av Hypera". Verket har ikke en gang en Wikipedia-side? Enda bedre! Skriv den selv og pøs på med ros. Ikke glem å gjenopprette den om når den blir slettet. Nå som du først er i gang, kan du også skrive en positiv Ikkepedia-artikkel om filmen. Da har du også en backup om når Wikipedia-artikkelen blir slettet... i det minste helt til Ikkepedias administratorer blir ferdige med å røyke hamster på dass.


Men hvordan skal du promotere et verk som ble slaktet av kritikerne? Et vanlig triks er å bruke kreative redigeringer av omtalene deres. Om Kalle Kritiker sier at "filmen har et flott konsept og kunne ha blitt et mesterverk om den ikke hadde vært regissert av en narkoman ape", si at han beskrev den som "et mesterverk" med "et flott konsept". Om alle kritikerne har formulert seg slik at dette er umulig, siter heller tilfeldige personer som har twitret om at de likte filmen. I krisetilfeller kan du lage nye Twitter-kontoer med navn som @Anne2353463453 bare for å hylle den - ingen gidder uansett å skrive inn alle de tallene bare for å sjekke om er en ekte person.


Nå må vi dessverre komme med en dårlig nyhet: til tross for din iherdige fornektelse, finnes kritikken fortsatt der ute et sted. Det kan du heldigvis gjøre noe med. Åndsverksloven gir deg nemlig eierskap til dine egne verk og forbyr uautorisert kopiering. Vel, det er praktisk talt umulig å kritisere verket ditt uten å gjengi noe fra det, og det er jo en form for uautorisert kopiering.[2] Rapporter kritikken for brudd på opphavsretten hvis mulig - mange sider bare lar folk som rapporterer få viljen sin. Om sidens eiere ikke lar deg rapportere kritikken, eller kritikerene prøver å kjempe imot, bare saksøk dem. Du har loven på din side![3]


Metode 2: ForsvarRediger

Du kan også prøve å forsvare verket mot kritikken. Finn på unnskyldninger for hvorfor feilene egentlig er meningsfylte deler av historien, og vær gjerne pretensiøs. Slutten var ikke en deus ex machina[4] - den "påpeker at det er viktig å holde håpet oppe i tilsynelatende umulige situasjoner". Den elendige animasjonen "stiller spørsmål om hva det egentlig betyr å være en animasjonsfilm" og "utfordrer ideen om at det er utseendet som teller". De latterlig dårlige spesialeffektene er "en hyllest til gammeldagse filmer og deres spesialeffekter". De flate personene "er egentlig ikke flate - de bare representerer hvordan hovedpersonen ser dem" (selv om hovedpersonen var ment å være empatisk, og figurer som hovedpersonen aldri hører om også er flate). De mange dødskjedelige scenene "illustrerer at hovedpersonens barndom var kjedelig". Sist, men ikke minst: om de bisarre og uforståelige elementene i verket bare endte opp med å forvirre og frustrere publikum, påstå at du av en eller annen grunn ønsket denne reaksjonen. Alternativt kan du bruke Keiserens-nye-klær-forsvaret - bare si at kritikerne ikke er "intellektuelle" nok til å "forstå og sette pris på ekte kunst". I verste fall kan du påstå at verket var ment som satire. Satire er som kjent hevet over all kritikk siden du kan påstå at alle feil var begått med vilje for å kritisere det som blir satirisert.


Om du ikke har lyst til å "forklare" hvorfor makkverket ditt egentlig er et mesterverk, skriv heller en sutrete bloggpost der du skylder på alt og alle andre for at verket ble så dårlig. Si at samarbeidspartnerne dine var udugelige og/eller drev med sabotasje. Si at du fikk et altfor lite budsjett å jobbe med. Si at du fikk for lite tid. Si at du måtte utsette filming pga. været. Si at YouTubes algoritmer tvinger deg til å pumpe ut en haug med lange videoer, og da kommer kvaliteten til å lide. Si at den dusten som skulle korrekturlese manuset ikke oppdaget de viktige feilene (du skal selvfølgelig ikke ta ansvar for å ha begått feilene i utgangspunktet). Si hva som helst så lenge det skyver ansvaret vekk fra deg selv.

Metode 3: MotangrepRediger

Keiserens-nye-klær-forsvaret er også et angrep siden det framstiller kritikerne som dumme, men hvorfor stoppe der? Om du vil diskreditere kritikere slik at de blir ignorert, er det essensielt at du viser styrke ved å slå tilbake mot dem. Det finnes mange måter å gjøre dette på:

  • Si at de bare kritiserer verket ditt fordi de selv er mislykkede og misunnelige på suksessen din, eller fordi de er noen bitre drittsekker som bare er ute etter å ødelegge for andre.
  • Om kritikerne er så populære at det ikke gir mening å anklage dem for misunnelse, anklag dem i stedet for å prøve å sabotere din suksess slik at du ikke kan utgjøre noen trussel mot dem.
  • Om noen av kritikerne dine har publisert noe, bombarder det med negative anmeldelser. Ikke kast bort tid på å faktisk lese/se det - du har ikke tid til det siden du har så mye motangriping å gjøre.
  • Lat som om kritikken av verket ditt egentlig betyr kritikk av noe helt annet. Framstill for eksempel kritikk av din elendige krigshistorie som et angrep på krigsveteraner, og si at kritikerne ikke bryr seg om de som har opplevd krig.
  • Tillegg kritikerne upopulære politiske syn. Var drittsekken av en hovedperson mørkhudet? Påstå at kritikerne bare kritiserer ham fordi de er rasister. Har du skrevet en usympatisk hovedperson som behandler kvinner som søppel? Si at kritikerne bare er SJWs som vil ødelegge moroa for gutta.
  • Om alt annet slår feil, si at kritikerne er stygge. Gjør narr av deres hudfarge og/eller religion.

Uansett hvordan du bestemmer deg for å utføre motangrepet, sørg for å oppmuntre fansen din (om du har noen) til å bli med deg. Lag sokkedukker om du ikke har nok fans. Når dere blir blokkert fra Facebook og Twitter etter å ha plaget kritikerne over tid, framstill dere selv som ofre og anklag nettsidene for å "kneble ytringsfriheten deres".

FotnoterRediger

  1. Har du ikke har råd til å ansette noen? Bare steng hele kommentarfeltet.
  2. Du må selvfølgelig huske å påpeke at alle positive omtaler er autorisert.
  3. Uheldigvis har mange dommere blitt bestukket av kritikere, så det er ikke garantert at du vinner og blir kvitt kritikken. Derfor kan vi ikke bare avslutte guiden her.
  4. Et fancy latinsk uttrykk for "bullshit som kommer ingenstedsfra"

Se ogsåRediger