Åpne hovedmenyen

Ikkepedia β

Biebjørn

Biebjørnjørn
Biebjørn i avslappet tilstand før trekking
Biebjørn i avslappet tilstand før trekking
Vitenskapelig(e)
navn:
Lagae Honnius
Norsk(e) navn: Biebjørn
Hører til: pelsflyvere
Antall arter: Mellom 124 og 45095
Habitat: i skoger og på enger, der hvor bjørner og bier vanligvis trives
Utbredelse: Norge, Island, Finland, Russland, Mongolia, Kahsakstan, Namibia og noen andre mindre viktige land
Delgrupper: Det er ikke mange undergrupper, men det finnes noe veldig få, som saltvannsbiebjørnen eller fjellbiebjørnen og biepandaen.

Biebjørnen (Honnius Lagae) er den mest utbredte av pelsflyverne. Den finnes over store deler av verden, det inkluderer land som Kahsakstan, Mongolia, Nord-Sør-Korea, Namibia og Norge. Biebjønen er ein typisk vinter-trekk-bjørn og det finnes trekkruter over hele verden. De andre artene i denne familien er vepsevaskebjørn, humlemuldyr, flyvesau og nebboter. I engelskspråklige land har forskningen på biebjørnen blitt drastisk redusert siden 2007. Det er spekulert i om navnet beebear kan være grunnen.

Innhold

Om biebjørnenRediger

Biebjørnen er en rov-drøvtygger. Det er et mellomstort dyr, med delvis brun og delvis gul-svart-stripete pels. Selve kroppen kan minne litt om den til en bjørn, men den er ikke i bjørnefamilien eller i slekt med noen bjørnearter. Forskerne har vært uenige på i hvilken familie denne skal kategoriseres, og noen har tidligere puttet biebjørnen som en fjern slekting til brunbjørnen.[1] På bakkroppen har den en brodd som kan løfte seg og i verste fall stikke, om den føler seg truet. Det er ikke rapportert at den har stukket mennesker på flere tiår.[2] Et slikt stikk er til vanlig ikke farlig, men det kan gjøre ganske vondt. Unntaket er om biebjørnen velger å sette seg på offeret idet det stikker. Biebjørnen er et landdyr som vanligvis holder seg unna særlig saltvann. Unntaket er her den svært sjeldne saltvannsbiebjørnen eller svømmebiebjørnen. Navnet har den fått av at hodet ligner en bjørns og den kan lage honning.

OpphavRediger

Forskerne er enda svært uenige om hvor biebjørnen kommer fra. Noen teorier hevder den kommer fra Island, og at den levde rundt de varme kilder nord for polarsirkelen på Island. Derifra skal den ha trekket til andre deler av Island, til Grønland og til og med til Norge om vinteren. Da den fikk fotfeste på fastlandet (dvs. Norge og Sverige) spredte den seg til Russland og andre deler av verden. Da engelskmennene koloniserte Australia hadde de planer om å sette ut biebjørner, men da de så hvordan det gikk med kaninene, la de planene på is. Rettere sagt på Island, der biebjørnene lenge var utrydningstruet.


UtbredelseRediger

I dag lever biebjørnene i store deler av Norge, Finland og Island. En annen gruppe lever i Sør-Russland, Kashakstan, Mongolia og nord i Sør-Korea og en tredje guppe i Namibia, denne gruppen består av to dyr i en dyrehage.[3] En gang på 1800-tallet ble det funnet en biebjørn i Europa så langt sør som Isle of Man, men det var ikke noe populært habitat. Charles Darwin sa om biebjørnen at "Denne for meg kænde Biebiørn er ikke at finde på disse Øer jeg nu haver besøget, og det er meg forunderlig at de kan ha været på denne så isfyldte og afsidesliggende Ø vi kallede Island uden at den til meg noget have sagt"[4]

Overlevelse og trekkingRediger

Det var før i tiden vandelig å si at "biebjørnen overlever ikke, den bare lever", og på et vis kunne forskerne være enig, siden det tok ganske lang tid før de fikk noen oversikt over hvordan den lever og ikke minst hva og hvordan den spiser.

 
Biebjørn som nylig har startet å trekke nordover og ser seg kjapt tilbake om han har glemt noe. Legg merke til at han har tatt fram antennene for å finne vegen


Mat og tilgang på matRediger

Den kjente britiske programlederen David Attenborough sa en gang etter å ha observert biebjørnen at "this extrordinary animal, if I can say so, has unlimited supplies of food. It both eats and makes honey. It eats what it makes and makes what it eats, and, so it seems, without restrictions".[5] Biologer har motvist denne påstanden i avhandlinga David Attenborough - biologist or entertainer, som er på 486 sider. Biebjørnen lager selv den honningen den spiser, men den har også andre næringsveger. Den spiser gjerne slynglaks, det er laks som har blitt slengt opp på land og som biebjørnen dermed kan få tak i. Biebjørnen har også tungesnabel, som den samler nektar med. Den samler gjerne fra litt større blomster og planter, som solsikke, da biebjørnens størrelse kan skape visse utfordringer når den besøker de mindre blomstrene. Biebjørnens har nærmest et ritual når det gjelder honningen, som er en av grunnene til at det tok så lang tid å kartlegge hva og hvordan den spiser. Oftest er det en gruppe på mellom fem og åtte dyr som flyr i en lavfrekvent sirkel rundt en blomstereng, der de etter tur plukker blomster til de ikke kan løfte mer. Disse blomstrene tar de så med til bolhiet der de lager honning fra dem. Noen ganger kan ensomme biebjørner lage honning, men da bruker de land-og-sug-metoden. Noen biebjørner velger å lagrer noe honning til senere, med de fleste spiser den med en gang.

Hvor den trekkerRediger

Biebjørnen er en typisk vinter-trekk-bjørn (selv om det ikke er noen bjørn), det vil si at den trekker om sommeren, altså at den blir igjen om vinteren. Det litt uvanlige med biebjørnen er at de som lever i og rundt norskehavet trekker gjerne til Kashakstan eller Mongolia, der det lever andre biebjørner. Disse blir da nødt til å trekke et annet sted. De som trekker fra disse områdene, drar gjerne til Spania, Tibet eller til norskehavsområdet og blir der til de andre har dratt hjem.

ReferanserRediger

  • 1 Biebjørnen trenger ikke å kategoriseres
  • 2 Det er ingen som har blitt stukket noen gang
  • 3 En dyrehage som ikke finnes
  • 4 Det er ikke så rart
  • 5 Ja, særlig

KjelderRediger

  • Bie, Bjørn (1934) Biebjønen - en luftig flukt. Animalsk Forlag
  • Der, Herbjørn (2019) Hvordan biebjørnen lager honning. En indre affære. Bjørn Forlag
  • Professor dr.med. Ursidae Apis. En avhandling om biebjørnen og dens trekkaffære med andre medfølgende arter med hensyn til korioliseffekten på lang sikt. Postdoc-avhandling 2006
  • Helt, San T. (2017) Noe alle vet: Biebjørnen finnes ikke. Sunn Fornuft