Åpne hovedmenyen

Ikkepedia β

Bergensbølgen

Bergensbølgen er en tsunamilignende bølge som skyller innover Byfjorden og treffer fisketorget i Bergen ca hvert 50.År

Bergensbølgen ble først omtalt offentlig i snorresagaene, men siden ble det forbudt å omtale den frem til Einar Gelius opphevet forbudet like etter reformasjonen. Bølgen traff Bergen sist gang 21.Juni 1987 og Bergens befolkning har siden tidenes morgen prøvd å bekjempe og overvinne bølgen.

Bergensbølgens historieRediger

Snorre skrev om Bergensbølgen i dagboken sin, som han kalte Snorresagaene. I år 900 e.kr skriver Snorre at en bølge større enn noen annen bølge skylte inn over Bjørgvins fisketorg og dro med seg ølbryggeriet på bryggen og noen striler som hadde forvillet seg inn til fastlandet. Olav den heldige fikk sitt tilnavn fordi han var heldig og var i Odda for å kjøpe hjemmebrent når bølgen skyldte Bjørgvins befolkning på sjøen. Han forbannet siden bølgen og nedla forbud mot å nevne bølgen. Derfor vet historikere i dag veldig lite om bølgen fra vikingetiden og frem til reformasjonen. Etter reformasjonen opphevet erkebiskop, øversteprest, semipave og allvitende hersker Einar Gelius den første av Vålerenga kirke forbudet. Det tok ikke lang tid før folk i Bergens gater spratt frem fra vedskjul, smau og loft for å prate om bølgen etter århundrer med fortielse, benektelse og henrettelser av dem som prøvde å fortelle om bølgen.

Hanseatene skrev mye om bølgen og forskere innenfor flere disipliner har vektlagt hanseatenes loggbøker i all forskning som er blitt gjort på Bergensbølgen. Hanseatene fryktet Bergensbølgen så mye at de i tidlige år nektet å seile til Bergen. Det er derfor omliggende steder som Sotra, Austevoll, Os, Bømlo, Stord og Lindås har befolkning. Hanseatene bosatte seg på disse omkringliggende øyene. De prøvde også å bosette seg på Askøy, men Askøy var på denne tiden, som i dag, verdens navle og befolkningen, de fryktede Askøyværingene, kjempet med nebb og klør (Askøyværinger på denne tiden lignet til forveksling på store fulger, ett resultat av tusenvis av års parring mellom diverse raser for å forhindre innavl) og holdt hanseatene på avstand. Etter Bergensbølgen i 1551 turte omsider hanseatene å seile inn til Bergen, vel vitende om at det var 50 år til neste gang.

Bergensbølgen nevnes jenvt og trutt i Bergens historie. Både Ibsen, Bjørnsson, Kielland og Knausgård nevner den mye i sin litteratur. Den østerrikske zoologen og oppfinneren Adolf Hitler nevnte bølgen som ett potensielt viktig våpen for invasjonen av Norge i 1940.

Selv om Bergensbølgen for det meste har fremstått som en byrde for Bergens befolkning, har den historisk sett også ført mye godt med seg. Etter bybrannen i 1905 fikk bølgen, som heldigvis inntraff i det brannvesenet var i ferd med å faxe (dette var før internett) etter forsterkninger fra Christiania, mye av æren for at brannen ble slukket før den fikk tatt for seg av den ærverdige, verneverdige bryggen. Skadeomfanget etter bølgen var lievel stort. Femten japanske turister omkom, det samme gjorde 70 sotrastriler, godt inni den femte halvliteren på Sjøboden som også gikk tapt. Til alt hell klarte man å berge den historiske puben Zachen, som hadde fungert som vannhull for bymann og stril helt siden Olav den heldiges dager. Zachen gikk senere tapt under Bergensbølgen i 1987, men har siden blitt bygget opp på nytt. Jenny Skavlan var på åpningsfesten.

Forskning på BergensbølgenRediger

historikere, havforskere, teologer, filosofer, filologer, pedagoger. Alle har de siden reformasjonen forsket på og undret seg over fenomenet. Teoriene har vært mange og latterlige velfundamenterte, men per dags dato er ennå ingen i nærheten av å løse mysteriet. Forskere fra hele verden valfarter til Bergen for å ta bilder av den verneverdige bryggen, se pingviner få mat i akvariet, besøke Fløien med sin spektakulære utsikt og forske på fenomenet. Så langt har forskerne slått fast at bølgen inntreffer hvert 50.år og meteorologer som har studert fenomenet har funnet ut at det slutter å regne i en halv time før bølgen inntreffer. At det slutter å regne i en halvtime av gangen, er ett så sjeldent fenomen at hver gang det slutter å regne, kan man se bergensere titte frem fra smau og gater for å telle minutter på fingrene mens de stirrer opp på himmelen og redselsfullt utover byfjorden.

Forskerne har også konkludert med at det ikke er noen sammenheng mellom bergensbølgen og andre monsterbølger i området som vossabølgen, øvre årdalsbølgen og ikke minst fjalerbølgen.

Bølgen i nyere tidRediger

Fremdeles frykter bergensere flest bergensbølgen mer enn ett nedrykk for Brann. Helt siden forbudstiden har kreative bergensere prøvd å få stoppet bølgen, men alle forsøk har vært fånyttes. Christian Michelsen fikk vedtatt en grunnlovsendring mot bølgen i 1909, men bølgen inntraff likevel. Diverse digitale hjelpemidler har vært forsøkt, men så langt har ingen lyktes. I 2011 gikk det så langt at en gruppe stamgjester på Sjøboden stilte en egen upolitisk liste til kommunevalget. Listens eneste mål, foruten å fjerne moms på øl, var å få satt en stopper for bergensbølgen en gang for alle. Listen fikk én representant i bystyret ved valget. Siden den tid har denne representanten beskyldt avholdsbevegelsen, regjeringen, muslimer, kikkeren i Os og ikke minst rabiate miljøvernere for å bevisst bruke bølgen for å kvitte seg med meningsmotstandere. Akkurat hvordan de gjør dette, har listen overlatt til forskerne å finne ut av.