Åpne hovedmenyen

Ikkepedia β

Aslatisme

"Jeg er redd jeg har klart å drikke på meg aslatisme."

~Jonas Lie om Aslatisme

(Aslatisme (latin spondykolitentiss ankylosaus eller morbus aslatism) er en tilstand som kan spores til flere trekk som er felles med en rekke dyr. Disse symptomene kjennetegnes først og fremst som en tilstand som er noe likt pargunisme.

En aslatitker's selvbilde, tegnet av en aslatitker.

Innhold

Symptomer, sykdomsforløpRediger

De første symptomene på aslatisme er at man får grøtet stemme, og lager en masse lyder som minner mye om en forkjølet gorilla som prøver å tilkalle seg oppmerksomhet. Tester i jungelen påviser at dette er MEGET farlig, da gorillaene blir VELDIG sinna hvis de hører disse lydene.

I tillegg så kan pasienten påkalle uønsket og truende adferd hos en rekke andre dyr. Blant annet kan disse lydene minne sterkt om diverse paringsrop hos en rekke store tunge dyr.

En aslatiker mangler et gen som kalles Arabidopsis thaliana. Fravær av dette fører til en svært kraftig vekst av nese, ører og tær. I tillegg utvikles det horn og gjeller. En meget kraftig hoste, svært lik hestehoste, er vanlig. Påvisning av trang til å fly, med hendene som vinger er også blitt rapportert. Utstrakt bruk av luktesans, samt gange med hender og føtter er typisk. Trang til å spise gress og små gnagere er også observert. Pasienten kan også få kraftige vrangforestillinger, som for eksempel at det vokser ut flere sett med hender og føtter.

BehandlingRediger

Aslatisme er en tilstand som kan behandles ved hjelp av radioaktiv medikasjon. Det er viktig at behandlingen starter tidlig, for å unngå taurofitt, som er en kraftig forverring av tilstanden. Som regel blir pasienten kurert, men kan få mange sanser i ubalanse i etterkant, typisk som redsel for ørn og maurslukere.

Denne behandlingen har en bieffekt som gjør at pasienten får grønn hud, og blir selvlysende i mørke.

Ved feilbehandling eller ingen behandling under sykdomsforløpet henvises pasienten til godkjent veterinær, dog kun hvis det ikke påvises taurofitt.

Hvis pasienten utvikler taurofitt på grunn av feilbehandling, må godkjent gartner, eller helst biolog ta over det videre behandlingsforløp. Det er vanlig å plante pasienten i en hage, og sørge for rikelig tilgang på vann og gjødsel. Pasienten kan nå trøste seg med at det ikke blir verre. Pasienten bør ikke overvintre ute i hagen, men kan plasseres i et gartneri eller lignende.

UtbredelseRediger

På verdensbasis mener man at 0.0002% av verdens befolkning har Aslatisme. Hvem som mener dette er ikke kjent.

Se ogsåRediger