Åpne hovedmenyen

Ikkepedia β

Albanervaner

Albanervaner, er et psykologisk adferdsbegegrep innenfor Narsissismen. Et adferdsmønster som ble oppdaget og kartlagt av individuelle kilder, syd i Vestfold, på tidlig 1990-tallet. Navnet er konstruert av ordene Albaner og vaner, av Dr. Rune Andersen, som følge av hans gjentatte møter med diverse folkegrupper fra Balkan. Albanervaner kan sies være et samlebegrep for adferd knyttet til individets oppfattelse av seg selv, i relasjon til omgivelsene, av omgivelsene.


Innhold

EtymologiRediger

Albanervaner er fremstilt av ordene Albaner og vaner


Albaner- blir kort sagt brukt fordi de første diagnosene ble stilt blant Albansk-språkelige Alfa-hanner, så tidlig som 1992-93. Dette ble kartlagt godt innenfor sirkelen, geografisk skapt av Tjodalyng, Kodal (Anne-bu, eller -yeah), Stokke og havet. Det er mange konspirasjonsteorier der det hevdes at alle albansk-etniske grupper, i majoriteten, stammer fra områder som Makedonia, Kosovo, Montenegro, Albania og Hellas. Men alle vet jo at Albanere stammer fra Albania, og at disse konspirasjonene først og fremst ble konstruert i Albanske medier, for å dysse ned de første moderate og organiserte utvandringene. Det spekuleres fortsatt om at Albania i første omgang produserte for mange innbyggere. Dette i motsetning til kritikerene, som påstår innstramming av grensene var den primære skyld i den første utvandringen.


-vaner som substantiv, i ubestemt form flertall, stammer fra ordet vane, og reffererer til en automatisk oppførselsrutine som gjentas regelmessig, uten at man tenker over det.

HistorieRediger

De første observasjonene av Albanervaner, er dokumentert av den velkjente visesangeren og makrellfisker, Dr.Rune Andersen. Med doktorgrad i "en-toutch" (uttales: entøtsjh) ved Universitetet WoolyBacks, Liverpool England, hadde Dr. Andersen et godt øye for adferdsmønstre i små grupperinger. Da han kom hjem fra England bestemte han seg for å utforske "en-touch" mulighetene, i de myteomspunnede områdene midt mellom halv-øya vest for Øster-øya, og Øster-øya. I rapporten står det:


Jeg gikk av buss nr 172 ved Skotten Ca ti på halv. Og jeg lot ekspedisjonen vandre nedover, primært grunnet latskap. Slo senere leir nede ved Grendehuset, borte ved den store steinen, rett bak basket-kurven.


Der hørte , og rett etter, observerte jeg kveldstid en liten gruppe fastboende omstreifere. De spilte Xhamia-Olympics så intenst, at det nesten skremte Japaneren ut av meg. Så jeg flyktet åstedet.


Da jeg våknet nede ved hoppbakken grunnet lurveleven i øret, valgte jeg dagen derpå trosse mine instinkter, og tok kontakt med bråket oppe ved fotballbanen.


Jeg spurte om vi skulle spille en runde "en-touch", med ballen de allerede hadde tatt fra bagen, med mine ting. Jeg fikk fort inntrykket av at ballen min, nå var en eiendel, som tilhørte dem.


Merkelige vaner tenkte jeg, og skrev ned notater mens jeg observerte videre. Når de var ferdig å spille, og ballen bevisst ble sparket på skoletaket, enset jeg muligheten for nærmere kontakt, og lyktes! Jeg ble motatt med to lårhøner ( også kalt knehøne) pluss et annet eksotisk triks, der langefinger blir trukket tilbake av motsatt langefinger, og sluppet løs med en slags syltestrikks effekt, mot tinning eller bakhodet, rett på øret er også bra.


Når de var ferdig med å synge Champions-League introen, fikk jag vite av Alfa-hannen, Burim, at gruppa besto av to Makedonere, to Kosovo-Albanere og en Bosnier kalt Amel Dervisevic. Til sammen gikk de under navnet Varden-gjengen, og var en velkjent gjeng med godt utbredt rykte fra Ormestadvika til Hubroåsen.


Dette var mitt første møte med slik adferd, men blir nok langt ifra det siste. Jeg døpte adferden Albanervaner, og innser den hadde en kraftig tiltrekkningskraft på meg, selv om den er meget destruktiv i forhold til det normale mennesker liker å kalle Samvittighet. Jeg kunne fort konkludere at Albanervaner, på meget kort sikt, kan by på en naiv subjektiv persepsjon av gevinst. Men i lengre tidsperspektiv, som oftest resulterer i familie-fravær, barnløshet, fengsel, arbeidsledighet og ensomme dager på gamlehjem.


-- Rapport 00000000001, Dr.R. Andersen --


Dr. Andersen levde i et uharmonisk forhold til Varden-gjengen frem til 2006. I tidsperioden fra 1992 til 2006 delte han det meste han eide ufrivillig med de lokale, og fikk ingen materielle ting igjen. Men rakk i perioden å motta en rekke trussler, frekkheter, sjeft og juling.


"Det virker som om de rammede har et umettelig behov for "respekt", selv om de verken fortjener slikt, eller klarer å uttale ordet riktig."


I 2006 bosatte Dr. Andersen seg i Huseby, Oslo. Der har han siden har kommet ut med to av seks bøker i bindet "Himmelen vest for Majorstuen"

PsykologiRediger

Albanervaner har et adferdsmønster Psykiatrien liker å sammenligne med en lapskaus blandet av Narsissisme, Sosiopate tendenser og akkutt Apati med fundament i Balkansk humor. Omgivelsene vil merke Albanervaner som sporadisk og situasjonsbestemt, som igjen fører til at Albanervaner også har en fot innenfor Schizofreni-problematikken.


Mennesker med kraftig Albanervane-tendenser, kan lett karakteriseres som empati-løse, plagsomme, samvittighets-fraværende, sleipe, grunnløst voldelige, ruset og ganske ofte smiskende. Etter gammel Norsk standard ville man kalt den/ de som får et psykotisk innfall med Albanervaner, for Tullebukk/ Tullebukker. Og ved grovere enkeltilfeller, Gjøk eller Tosk.

SportRediger

I de fleste konkurrerende idretter, kan man observere likhettstrekk til Albanervaner og lignende adferd. Men siden kontrollerte idretter i dag reguleres av spilleregler, blir syndebukkene raskt fjernet fra det gjeldende spill. Oftest med tildeling av kort, 2 minutter, direkte utvisning , eller utestengelse grunnet tidligere forhold.


Albaner'n


Det best dokumenterte tillfellet av Albanervaner innen idrett, er det nå ulovlige brytegrepet, Albaner'n. Som er en teknikk med opphav fra Pankration i det gamle Hellas. Den gamle teknikken forklares enkelt , som et hoftekast, der mottstanderens nakke, godt isoleres av "kasterens" arm, der aggerende part tildeles dominant possisjon. Men det virker som om at hoftekastet, sakte men sikkert, døde ut med den gamle Antikkens Olympiske Leker.


Teknikken dukket opp igjen da den Belgiske bryteren Karl Istaz, bedre kjent som Karl Gotch, underviste på et seminar i Prishtina 1959.


Det tok ikke lang tid før Kosovo ble regjerende Balkanmester i bryting i alle vektklasser, utenom tungvekt (Serbia). Dette grunnet Gotch's teknikk, som over tid ble finpusset av Adrian Kastrati, Fikret Tafoshi, og senere Suad Bela.


Teknikken ble døpt "Albaner'n" av Idrettsanalytiker Krim Kroghstad, under Varden-lekene 1993.


"Jeg ser mange tekniske likheter fra gamle Hellas, utenom de nye albanske fordelene som fører til Submission (Overgivelse)"


Her reffererer Kroghstad til detaljer, der aggerende part, bevisst benytter den gamle possisjonen til Submission, grunnet aggresiv håndleddsmanøver mot øret, tannkjøtt-gnissing mott tenner, nese-trøkk og skjult nakke-lugging.


Kretsmester John Thomas Rones overasket under 93- lekene med Gull, i både – 89 kg og Åpen Klasse.


Rones gjentok bragdene i både 1994- og 1995-lekene. Og vant samtlige 21 seire grunnet ”Albaner’n”


Men da den Tyrkisk-eide Varden-kiosken la inn veto mot videreføringen av greske hoftekast, og andre Albanervanske fordeler, valgte Rones å legge brytekarrieren på hylla. Han begrunnet avgjørelsen med sine minimale muligheter for fremtidig gevinster.


Krim Kroghstad kan fortelle at Albanervaner er blitt observert innen alle spekter av idrett, og henviser til respekterte idrettstjerner som Jens Weissflog, Johann Mühlegg, John McEnroe, Nancy Kerrigan og Vinnie Jones.

UtbredelseRediger

Albanervaner ble først påvist på fotballbanen bak Varden Ungdom Skole i Sandefjord, høsten 1992. Men det utelukker ikke at konseptet "Albanervaner" har vært tilstede siden tidenes morgen. Professor Montana ved Beintegata Internasional University (BIU), Sao Paulo, Brasil, understreker at adferden blandt Albanervanere, også er påviselig i et historisk perspektiv. Han reffererer til velkjente personligheter som Alexander den 3. av Makedonia, også kalt Alexander Den Store.


"Det startet nok allerede med hans far, Filip den 2.. Etter et innfall med Albanervaner, forente Filip den 2. de splittede Greske stater, med aggressiv krig. Og det virker som om dette syndromet går i arv.


Alexander Den Store invaderte Persia i året 334 f.kr, og blir senere beskrevet av den Persiske historikeren, Ata al-Mulk Juvayni, som en egoistisk landerøver uten empati."


Professor Montana pressiserer dette som minimalt tilfeldig.


"Ryktene om Alexander Den Store's adferd vandret helt til Egypt. Senere, når han invaderte det Egyptiske riket, ble han mottatt som frigjører og Zevs' sønn, av livredde Egyptiske Prester . Når Alexander og armeen passerte den Libyiske ørken, beskrev Orakelet ved Siwa-Oasen ham som Guden Amun i frykt for Albaner-adferdens eventuelle vrede."


"Alexander vendte oppmerksomheten mot India år 326 f.kr.. I frykt for Albanervanske utaggeringer, gav herskeren av byenstaten Texila, Kong Omphis, ham herredømme over byen frivillig.


10. Juni 323 f.kr dør Alexander Den Store i byen Babylon, kun 32 år gammel. Historikere har tidligere konkludert at Alexander 3. ble forgiftet av sin andre kone, Roxana. Men på syltynt grunnlag, motivert av vestlige historikere sitt sterke behov til å vite alt. Flere og flere skeptikere, inklusivt meg selv, er sikker på at Albanervaner, med påfølgende psykoser, er den elementære skyld for dødsårsaken".


"Det virker som om høy IQ, dårlig humor, bredt intellekt, kombinert med makt og Albanervaner, er nedbrytende på vitaliteten. Siden det ikke eksisterer nok tilgjengelig materie, for å slukke begjæret mennesker i en slik posisjon har."


Professor Montana ramser opp andre historiske tilfeller som Benito Mussolini, Napoleon, Xerxes, Leiv Erikson og hele folkegrupper, som bl.a Boerne.


Lærer, Sosiolog og Forfatter Christian Numme har skrevet en rekke avhandlinger om Albanervaner. Han har også bidratt med å skrive kommende pensum i grunnskolen, pluss to av dets lærebøker. Hans siste bok "KKKosovo" (2010) er hans største suksess hittil, ved siden av å "choke" ut Makedoneren Frank Bell i Brawl at the bay [1].


Christian Numme hevder Albanervaner er størst utbredt i Nord-Europa, spesielt Danmark, Tyskland, Sveits, Frankrike, Sverige og Norge. Han sier Nederland også har stort potensiale, men at den lokale narkotika-politikken holder synelige spor i sjakk. Han sier det også finnes pålitelige rapporter fra Vietnam, Afghanistan, Bolivia, Peru og Columbia.


Numme skrev under et 42 måneders opphold hos sistnevnte, den mindre kjente boken "Bosnia er bra".


Han reffererer også til Proffessor Montana sine historiske evalueringer, og kan i tillegg til Leiv Erikson, gi oss gode eksempler som bl.a. Olav Tryggvason, Harald Hårfagre og Henry Rinnan


I Norge ser vi at Albanervaner er mest utbredt i et område på størelse med en Vestfold-stor rotte, fordelt over arealet til Vestfold-fylke, etter den har akselerert kraftig nordover fra Gøteborg, og "sladda" (utales: slædda) ved Oslo. Visuelt på et kart, viser rotta hvordan "halen" ligger som et tykt "teppe", langs kysten fra Sande til Halden.


I Oslo fylkeskommune er det ennå ikke funnet et kritisk tilfelle vest for Majorstuen.

HjelpRediger

Det har vært mange forsøk på kurrere Albanervaner etter årtusen-skiftet. Nærmest suksess kom Psykolog Hilde Sundberg, Helse Nordbyen, som på under 36 måneder, nesten friskmeldte en Kosovo-Albansk Larviksgutt høsten 2008. Men hun måtte gi tapt etter selv å ha opparbeidet akkutt utbrenthet med traumatiske følger. Sundberg er i motsetning til andre tilfeller i Vestfold, på bedringens vei. Hun jobber nå deltid med å sortere papirer tilbake i hyller på Fønix kompetansesenter AS, i Sandefjord.


Et av de mer tragiske tillfellene i Vestfold, omhandler Psykologen Lillian Smith, Tønsberg Psykopatisenter. Konsultasjoner med en Sandefjords-Makedoner siste kvartal 2005, resulterte i en akkutt psykisk knekk påsken 2006. Smith ble innlagt på Dikemark Akkuttmottak August samme år, og vært sykemeldt siden. Innleggelsen ble grunnet pasientens akkutte behov for selvskading. Negative vrangforestillinger, destruktiv schitzofreni og ufrivillig konsentrert Stockholm-syndrom var i tillegg medvirkende årsak. Hun ansees fortsatt som en fare for seg selv, og spesielt for omgivelsene. Dette til fordel for Tønsberg Medisinske Senter, som har tatt over majoriteten av pasientene.


Psykolog Arne Repål, Tønsberg Med. Senter, forklarer problematikken rundt Albanervaner med for lite kunnskap og kompetanse.


"Psykiatri Norge har for liten erfaring med emnet, og bør per dags dato, kun prøve å begrense skadevikningene, istendenfor å begrense skaden. Ved Tønsberg Med. Senter, risikerer vi ikke å behandle pasienter med noen som helst form for Albanervaner. Ikke før en godkjent og tilfredstillende epikrise-modell er lagt frem av Helsemyndighetene"


Norge er ledende nasjon når det gjelder behandling av Albanervaner.